Hva mener du med “mulig”?
Vi bruker ord for å beskrive sannsynlighet stadig vekk. Vi sier at vi “kanskje” skal på hytta og at vi “aldri” kommer til å gjøre den samme feilen igjen. I dagligtalen spiller det kanskje ikke så stor rolle om vi bruker og tolker begrepene ulikt, men noen ganger brukes de også for å formidle noe viktig.
PST og FNs klimapanel
PST leverer hvert år sin trusselvurdering og der brukes begrepene:
Svært lite sannsynlig
Lite sannsynlig
Mulig
Sannsynlig
Svært sannsynlig
FNs klimapanel har også et sett med sannsynlighetsbegreper de bruker, og både PST og klimapanelet har intervaller av sannsynligheter forbundet med dem. Begge bruker “sannsynlig”, men ikke på samme måte. Hos klimapanelet betyr “sannsynlig” at det er 66-100 prosent sikkert at noe kommer til å skje. Hos PST betyr det 60 til 90 prosent.
Min undersøkelse
En ting er hva avsendere som klimpanelet og PST mener når de bruker slike sannsynlighetsbegreper. En ganske annen ting er hvordan folk tolker dem. Hva tenker du når du hører at noe er “mulig”?
Jeg lot meg inspirere av en amerikansk undersøkelse som jeg lagde en norsk versjon av (ta den gjerne før du fortsetter).
I skrivende stund har 1.678 personer tatt testen. Resultatene viser at vi er veldig uenige om hva begrepene betyr, og i tillegg at noen tolker dem på en veldig rar måte. For eksempel mener noen at “bankers” bare betyr at noe er 75 prosent sannsynlig.
Når “Mulig” er nesten umulig
“Mulig”, som i følge PST betyr 40-60 %, er det begrepet som tolkes mest ulikt. Alt fra 1 til 95 prosent sikkert. “Det er mulig jeg skal en tur på butikken etterpå” kan med andre ord bety at det er 99 prosent sikkert at personen ikke skal på butikken.
I snitt vurderer folk “mulig” som 36 prosent sikkert, helt utenfor det intervallet som PST oppgir.
En interessant tilleggsinformasjon er at PST bruker frasen “like sannsynlig som usannsynlig” for å forklare hva de mener med “mulig”. Jeg spurte også hvordan folk tolket dette og her svarte så og si alle 50 prosent. Kanskje like greit bare å bruke det uttrykket?
Stort tolkningsrom, mer støy
At tolkningsrommet er så stort, skaper grobunn for misforståelser og støy i vurderingsprosesser. Og når det er terror- og klimatrusler som skal formidles bør presisjonen være bedre. Selv om både PST og klimapanelet vet hva de mener og er enige innad i sine ekspertgrupper, er det likevel et problem at begrepene som formidles til publikum tolkes så ulikt.
Jeg vet ikke om det er en bedre løsning, men kanskje hadde det vært en idé å bruke prosentintervallene i stedet? Det skaper nye utfordringer, men variasjonen i tolkningene blir antakelig ikke like stor.
Vedlegg: Boksdiagram
Boksdiagrammet viser spredningen i tolkningen av de ulike ordene. Om du leser på mobil og det er vanskelig å se diagrammet, kan du klikke på denne linken. Boksen viser hvor halvparten av svarene havner, den hele streken i boksen er medianen og den stiplede linjen er gjennomsnittet. For eksempel strekker boksenfor “Mulig” seg fra 20 til 50. Det betyr at halvparten svarer at “Mulig” betyr noen mellom 20 og 50 prosent sikkert. Medianen (den loddtrekke streken i boksen) er 39 og gjennomsnittet (den stiplede linjen i boksen) er 36.
