Valgoverbelastning: Når flere valgmuligheter fører til færre valg
Nesten en tredjedel av dem som går inn på Netflix uten klare meninger om hva de skal se, ender opp med ikke å se noe som helst. Hvorfor?
En versjon av denne teksten ble skrevet til boken “Bedre beslutninger”, men ble aldri inkludert i boken. Den er skrevet av undertegnede og Reidunn Lognvik Reinholdt.
To gode jobbtilbud
For noen år siden fikk jeg to spennende jobbtilbud. Det ene tilbudet var en lederstilling på et sykehus. Den andre var en spennende ny stilling i TV-bransjen. Jeg ble naturligvis glad. Vi mennesker elsker jo valgmuligheter. Eller gjør vi det? Et par dager senere hadde den første gleden lagt seg. Jeg brukte dagene på å kverne på hva jeg skulle velge, men ble bare mer forvirret jo mer jeg tenkte. Jeg sov dårligere og slet med en hodepine som bare ble verre. Det var så mye å tenke på. Hvordan kunne jeg vite hva som var den best mulige løsningen? Hva hvis jeg valgte det som på lang sikt ikke var best? Jeg visste at en av de tingene folk angrer mest på, er valg av jobb og utdanning (Roese & Summerville, 2005). Det kunne altså være jeg nå tok et valg jeg ville angre på. Jeg brukte to uker på å gruble over beslutningen og snakket i hjel temaet med mine nærmeste. Til slutt var jeg fullstendig utmattet. Det var nok de rundt meg også. Jeg begynte å se annerledes på de to jobbtilbudene. Til slutt tok jeg meg i å ønske at jeg ikke hadde fått noen i hele tatt.
Valgfrihetens paradoks
Dette var min reaksjon på et valg med to fristende alternativ. Men la oss si at du er en ung person som skal velge utdanning. Da står det ikke bare mellom to fristende valgmuligheter. Mens du for la oss si to hundre år siden kanskje ikke hadde noen relle valgmuligheter, er det nå over 3500 studier på det norske markedet. Ikke bare skal man velge mellom tusenvis av fag; nå blir man også tilbudt studiesteder over hele verden, spektakulære alternative livsløp og digitale muligheter man aldri kunne ha sett for seg. Det er utvilsomt mye positivt med disse valgmulighetene. Jenta med interesse for biologi som tidligere var dømt til å være husmor, kan i dag dyrke sin interesse på mange måter og arenaer. Selv snuste jeg både på journalistikk og jus, før jeg landet på psykologi. Og da jeg gjorde det, kunne jeg velge blant fire studiersteder bare i Norge. Men vi glemmer at alle valgmulighetene også har en kostnad.
Psykolog Barry Schwartz omtaler dette som valgfrihetens paradoks. Vi har friheten til å spesialtilpasse livene våre. Dette er fristende i teorien, men i praksis gjør det mange av valgene våre vanskeligere. Problemet er ikke forbeholdt de unge. Jeg kan gå motivert inn i en butikk på jakt etter nye klær, bli fort grepet av utmattelse og komme tomhendt hjem. Barry Schwartz mimrer selv tilbake til dagene hvor han kunne vandre inn i en klesbutikk og velge mellom to typer jeans.
Når blir det vanskelig å velge?
Det er heldigvis ikke slik at vi alle kjenner på denne overbelastningen hver gang vi har valgmuligheter. I en stor oppsummering av 99 studier (Chernev et al. 2015) som omhandlet valgoverbelastning, konkluderte forskerne med at noen faktorer øker sannsynligheten. Mange valgmuligheter skaper trøbbel når:
Vi ikke har klare preferanser
Vi har dårlig tid og trenger å ta raske beslutninger
Valgalternativene er komplekse
Valget betyr noe og konsekvensene av å gjøre et dårlig valg er store
Det er vanskelig å sammenlikne det du skal velge mellom
Om du klikker deg inn på Netflix for å finne en film og har akkurat nok tid til å se en, men ikke har en klar formening om du vil se en romantisk komedie, en dokumentar eller en actionfilm, er du dårlig stilt. Dette er nok hovedårsaken til at en amerikansk undersøkelse viser at 28 prosent av dem som går inn på streamingtjenestene uten en klar formening om hva de skal se, ender opp med ikke å se noe som helst.
Om du derimot har god tid og klare preferanser blir ting lettere. En som elsker veteranbiler og som har tid og penger til å investere i en ny bil, kan nyte prosessen med å undersøke markedet og sammenlikne alternativer. For ham kan mange alternativ føre til en form for beruselse.
Flere valgmuligheter, færre beslutninger
Dessverre oppfyller mange av de viktige beslutningene i livene våre – både privat og på jobb – flere av de overnevnte overbelastningskriteriene. Det kan få noen uheldige konsekvenser. Stresset i møte med alle valgmulighetene kan blant annet føre til at vi tar mindre gunstige valg. I en studie fant forskere ut at færre valgte å spare i pensjonsfond om de ble tilbudt mange alternative fondsløsninger. I snitt cirka 3 prosent færre for hvert tiende ekstra fond.
Studier viser at når vi blir stilt foran komplekse beslutninger, velger mange unngå dem så lenge som mulig. Min erfaring er at mange utsetter valget i håp om at det blir enklere en stund fram. Vi tror vi er en litt annen i framtiden – en som er bedre skikket til å ta beslutninger, skyver valget fram og undervurderer hvor like vi er oss selv – også i fremtiden – og hvor mye valget vil tære på oss i dagene som leder opp til beslutningen. Bare så det er sagt: Jeg tror valgmulighetene vi har i det moderne samfunnet har flest gode sider. Jeg drømmer meg i alle fall ikke tilbake til tiden før industrialiseringen. Men som Barry Schwartz selv skriver i boken «The Paradox of Choice», krever alle valgene vi står i nå, mye av oss:
Å lære seg å foreta valg er vanskelig. Å lære seg å gjøre gode valg er enda vanskeligere. Og det å skulle gjøre gode valg i en verden av uendelige muligheter er ekstremt utfordrende, kanskje til og med umulig.
Ta raskere og færre valg
Sheena Iyengar, en av de fremste forskerne på valgoverbelastningen, mener at vi tar rundt 70 bevisste valg hver dag. Hvis du jakter på det optimale valget 70 ganger om dagen, vil du antagelig bruke uforholdsmessig mye tid og krefter på beslutninger som i det lange løp betyr lite. Mitt klare råd for å takle dem er ganske kortfattet: Å bare bestemme seg for noe. Ta valgene raskere og lev med at det er på et tynnere grunnlag enn du er komfortabel med.
Sliter du med det, er det en annen løsning på valgoverbelastningen: Begrens antallet valgmuligheter.
Mark Zuckerberg går med det samme antrekket hver dag, en grå T-skjorte og jeans, visstnok for ikke å bruke krefter på å velge seg klær om morgenen. Den samme kunstige elimineringen av alternativ gjorde også Steve Jobs og Obama.
Så hvilke avgjørelser er det verdt å bruke mer tid på? Disse gjenkjenner du ved ett eller flere av følgende kjennetegn:
De får store konsekvenser. Hva du velger, vil få betydelige følger, også for andre enn deg selv.
De gjøres ofte. Små valg som gjøres ofte, kan i sum få like stor betydning som en stor beslutning. I slike tilfeller kan også små endringer få store, positive utfall. Zuckerbergs valg av antrekk er et eksempel på dette. Hvordan man tar beslutninger i regelmessige møter (for eksempel styremøter) er et annet.
De inneholder en betydelig grad av usikkerhet. Når det er veldig usikkert hva utfallet av de ulike valgmulighetene blir, kan det være mye å hente på å bruke litt ekstra tid på å samle informasjon.
PS: Det er disse valgene boken min «Bedre beslutninger» handler om.
